Lilla er på sitt fineste når den får mye grått i seg, da blir fargen fin å kombinere med grått og lin. Nå høres det jammen trist og fargeløst ut hjemme hos guttene, men det er ikke det altså. Det er bare ikke så fargesterkt.
Til dette innlegget kjøpte Dekoratøren lilla peoner. Helt nydelige, mørke peoner i en saftig bunt. Lilla peoner er ikke lilla når man tar bilde av dem, de er cerise. Ikkje braaa...
Derfor blir det mimring med en sukkulent som utrolig nok har overlevd i flere måneder, en smørebrikke med lilla London-kart og Inder Eddie som pr. i dag ligger arkivert på loftet. Slips i lilla er det faktisk litt utvalg av, så guttene er ikke helt anti lilla. Bladene synger på siste verset, de er ferdiglest og fotografen måtte tørke støv av dem før han knipset. Jaggu er det ene et påskenummer til og med!
Ha en fin-fin kveld!
Dekoratøren
Flott innlegg. Jeg bodde på hybel i min ungdom, der var den ene veggen mørk lilla, de tre andre lys lilla i en temmelig kald farge. Til dette hadde jeg brun sofabenk med orange ryggputer. I cordfløyel selvfølgelig, dette var på syttitallet. Jeg setter nok litt mer pris på grønt, for eksempel. Men i små doser er lilla vakkert
SvarSlett