søndag 5. august 2012

Begrensningens kunst

Dekoratøren er flink til å finne ting han liker, og enda flinkere til å finne på unnskyldninger for å ikke gå fra funnet. Med Himmelgutten på slep trampet han inn på gjenbruksbutikken på fredag formiddag. Himmelgutten var tung å be denne gangen, sikkert fordi det var en avstikker som potensielt kunne føre til en tung pose. En tung pose før den planlagte runden på matfestivalen som bruker å friste med både det ene og det andre.


Han fikk rett. Det ble en tung pose, selv om det ikke dukket opp noe før guttene var nesten ute av butikken. I et av skapene ved kassen dukket det opp en samling vaser. Himmelgutten måtte si seg enig i at de var fine, og lot seg distrahere av en leksjon om hva ei soddaus var mens Dekoratøren forsynte seg med tre vaser fra skapet. To glassvaser, den ene for fargen og formen, den andre for fargen og signaturen under. Den tredje var av keramikk og hadde et Royal Copenhagen-stempel i fri flyt under. Den var pen også altså, og fargene på den passet veldig godt med den jevnt voksende retrovasesamlinga. Ei soddaus er forøvrig den delen av sølvtøyet som er nest viktigst i Nord-Trøndelag.

Himmelgutten gjorde i og for seg rett i å protestere i besøket på butikken. Dekoratøren hadde nemlig gjort funn på Fretex mens Himmelgutten fikk stusset luggen. Et kakefat til moccakoppene må man jo ha. Dekoratøren kan ikke skjønne hvordan de har klart seg uten så langt.


Nå står alle de tre nyanskaffede vasene i vinduskarmen sammen med den allerede husvarme samlingen. Der er det to vaser som også debuterer på bloggen i dag. Bak til venstre står en sommergave fra Selveste Arvesynden, innkjøpt på Bruktbo på Stjørdal. Bak i midten står en kompromiss-vase fra Etter min morfar. Der var det nemlig toårsjubileum og to for en på alle varer. Dekoratøren fant et trebrett han klamret seg til og nektet å gå ifra. Himmelgutten parerte med å velge den turkise vasen, mest for å hindre at et glassvase i en snedig sennepsfarge ble med hjem. Nå skal det sies at den turkise vasen har guttene sett på i nesten to år, så det var på tide den fikk bli med hjem.


Guttene er altså ikke så gode med begrensningens kunst. Ei heller på matfestival. Det ble med både, sild, rakfisk, ost og spekemat hjem!

Bloggen har fått et lett kosmetisk løft i dag, i påvente av ny header. Vad tycks? 

Keiserklem


4 kommentarer:

  1. Jasså ja, så det er der den er nå! :-D Sannelig min hatt på tide. Savnet dere denne helga. Jeg kunne bidratt med en tversover til den fine garderobesjenken!

    SvarSlett
  2. Hvorfor skal man drive på å begrense seg? Alt for mye er akkurat passe, synes nå jeg

    SvarSlett
  3. Jeg kan lide både den nye header samt den turkise vase.
    Gad godt være en lille flue på væggen, når I to er ude og shoppe:-))
    Knus

    SvarSlett
  4. jeg liker den nye headeren, den er jo i min favorittfarge. Den blir litt stor på mobilvisningen, men det kan jeg da leve med :)
    Jeg likte den store turkise vasen best, at den har fått stå der i 2 år er jo helt utrolig.

    Klem

    SvarSlett