Dekoratøren stakk innom en bruktbutikk han sjelden er innom i dag. Sjelden fordi han sjelden finner noe der, men i dag var det annerledes. I dag stod det kopper og fat på rad og rekke og fristet. Prisene var akseptable til og med, men fornuften slo til. Keiserne har ikke bruk for verken Staffordshire eller japanske tekopper, selv om de var i henholdsvis perfekt blåfarge og med grått landskap. (Flink!)
Den dype tallerkenen med gul kant derimot, den kunne han ikke stå for. Perfekt gulfarge, fin pris og egentlig burde han gått til kassen med denne. I stedet spurte han om han fikk være med opp på møbelavdelingen. Den er nemlig ikke åpen uten at en av de ansatte er med, noe som er litt tungvint men sikkert praktisk om det skulle bli brann.
Oppe i møbelavdelingen var det kommet mye mer enn møbler. En kunstnerisk sjel hadde laget små rare utstillinger i flere hjørner. Les: kan det henges opp med nylontråd skal det henges opp. Møbelbiten var ganske utplukket, men i lampekroken var det en del godbiter. Igjen kom fornuften over Dekoratøren, det ville ingen ende ta i dag. Ikke kjøpe lamper man ikke vet hvor skal stå var mantraet. Helt til han på vei tilbake til trappen så en stor skål i lampehyllen. Den alabastlignende lampen var overraskende hel, metallet hadde en fin patina og selv om lampen ikke var priset visste Dekoratøren hvordan det ville gå. Han måtte ha den.
Prisen fikk han vite da han kom ned i kassen, og da ble det pruting. Oppover. Dekoratøren hadde rett og slett ikke hjerte til å gå ut med lampen i pose og ha betalt 35,- kroner for den. Så han la på litt, damene på butikken takket og neiet og alle var fornøyde med handelen. Det elektriske må skiftes på lampen, og den skal ikke henge inne i vinduskarmen. Den måtte bare opp så Himmelgutten fikk se den med en gang han kom hjem. To gode kupp i dag altså. Hurra!
Moralen er med andre ord at man skal se over hyllene to ganger når man ser etter noe man ikke vet man trenger... Ha en fin kveld!
Den dype tallerkenen med gul kant derimot, den kunne han ikke stå for. Perfekt gulfarge, fin pris og egentlig burde han gått til kassen med denne. I stedet spurte han om han fikk være med opp på møbelavdelingen. Den er nemlig ikke åpen uten at en av de ansatte er med, noe som er litt tungvint men sikkert praktisk om det skulle bli brann.
Oppe i møbelavdelingen var det kommet mye mer enn møbler. En kunstnerisk sjel hadde laget små rare utstillinger i flere hjørner. Les: kan det henges opp med nylontråd skal det henges opp. Møbelbiten var ganske utplukket, men i lampekroken var det en del godbiter. Igjen kom fornuften over Dekoratøren, det ville ingen ende ta i dag. Ikke kjøpe lamper man ikke vet hvor skal stå var mantraet. Helt til han på vei tilbake til trappen så en stor skål i lampehyllen. Den alabastlignende lampen var overraskende hel, metallet hadde en fin patina og selv om lampen ikke var priset visste Dekoratøren hvordan det ville gå. Han måtte ha den.
Prisen fikk han vite da han kom ned i kassen, og da ble det pruting. Oppover. Dekoratøren hadde rett og slett ikke hjerte til å gå ut med lampen i pose og ha betalt 35,- kroner for den. Så han la på litt, damene på butikken takket og neiet og alle var fornøyde med handelen. Det elektriske må skiftes på lampen, og den skal ikke henge inne i vinduskarmen. Den måtte bare opp så Himmelgutten fikk se den med en gang han kom hjem. To gode kupp i dag altså. Hurra!
Moralen er med andre ord at man skal se over hyllene to ganger når man ser etter noe man ikke vet man trenger... Ha en fin kveld!
Dekoratøren
Hihi, det er så sant!
SvarSlettJeg lkøper ofte ting jeg ikke har bruk for, men disse funnene var fine :)
Lampeskjermen jeg har liggende oppe, må nok tilbake i butikken :( Er altfor glad i lamper! Ha en fin kveld dere ;)
Veldig fin denne :)
SvarSlett