Hvit

Før jul kom den store bokhyllen fra House Doctor i hus, og det er med senket blikk og skam i tastaturet guttene må innrømme at den ennå ikke har blitt stylet bra nok til å avbildes. Alt som var fint og som allerede var ute av eskene ble stappet inn. Derfor er hyllen alt for full og direkte uegnet til å blogges om. Dekoratøren har bestemt seg for å være dekoratør igjen og kaste seg ut i det. Han skal ta utgangspunkt i én farge og bruke prinsippene han lærte av Rutha på dekoratørlinjen.

De hvite tingene er funnet fram, noen av dem i alle fall. Her en trio med nye porselensvaser. Så fine, sååå fine.

Telysholderne med hender forsøker å peke en annen vei, og dermed ble bildet litt ute av fokus. Disse er  så fine at de har hatt lys i seg alle våkne timer i leiligheten.

En blytung men oioioi så fin krukke i keramikk. Denne har stått på kjøkkenet med en plante i, men den planten skal snart arkiveres som ferdig og da får krukken skifte rom.

Nesten alle dyrene i Afrika. Else, (bakerst), er foreløpig den eneste som har fått navn. Han til høyre skal kanskje døpes Per etter Per Sundnes. No offence, Per.

Terrinen er et bruktupp, så bra at Dekoratøren lurer på om det kvalifiserer til at han er en kupphore? Han husker ikke reglene til Chilli Charm og Karlotte helt ordrett, men dette er en terrin i fin stand som kostet 100,- kroner. Litt googling av stempel fikk Dekoratøren til å skjønne at den er laget før 1913.

Saltmannen og peppermøen bak har Dekoratøren etter sin farmor, via paps. De er ikke bare hvite, men de er fine og grafiske i form og dekor. På tide de kommer ut av skapet.

Keramikkhjertene er gave fra Tjuvsvensken. Lubne, gode og håndlagede av en svensk keramiker. De ligger framme hele tiden, vanligvis på nattbordet, men etter Ellablomstens inntog i leiligheten er de reddet unna brå bevegelser og fallhøyde.

Dette og litt til skal få plass i hyllen. Fram med støvkluten!

Keiserklem