Tidligere i år satte keiserne i gang med en runde såing og planting, ja nærmest en bonanza å regne. Planen var stor nå som de endelig skulle fylle en egen uteplass med masse frodige planter og selvdyrkede blomster. Pottene med frø fylte en hver vinduskarm i andre. Guttene ventet spent på hvilke frø som spiret først, og de fulgte vekstenes fremgang med stor interesse.
I to av pottene ble det sådd brekkbønner. Guttene var ikke sikker på hvor mange brekkbønner som omsider kunne høstes. Det var vel mest for gøy at brekkbønnene ble forsøkt dyrket frem. Til stor glede oppe i andre har brekkbønnespirene vist en imponerende tilvekst. Ja, plutselig en dag hang det til og med en rekke mini-brekkbønner på begge plantene. Stas!
Både Dekoratøren og Himmelgutten har ventet tålmodig på at bønnene skulle få tas ned og få pryde middagstallerkenen en ettermiddag. I helgen var det dags - brekkbønnene hadde fått både nok lys og næring til at de så modne ut for høsting. Antall bønner var i grunnen ikke noe å bli mett på, det var jo ingen brekkbønnefarm i kjøkkenvinduet heller. Derfor kjøpte guttene inn en pakke av tilsvarende bønner fra matbutikken (for å kunne supplere).
Keiserens nye grønnsaker slo uten tvil kjøpegrønnsakene. Litt objektiv påstand kanskje, men se bare på bildet ovenfor. Godt smakte de også. Så godt at søndagsbiffen ble særs så glad for selskapet på middagsbordet. Guttene legger ei heller skjul på at en noe barnlig glede dukker opp når man spiser selvdyrkede grønnsaker. Noen som kjenner seg igjen? Flere brekkbønner er på vei allerede, så det er bare å lade opp til en ny søndagsmiddag om noen uker. Hurra!
Tomatene fra samme vinduskarm er for lengst spist opp, og paprikaen synes det var så kjipt i andre at den valgte å ikke spire i det hele tatt. Årets selvdyrkingsvinner må derfor bli brekkbønnene. Lekende lett, enkelt å holde liv i og dessuten vokser den raskt nok til ikke å miste interessen. Perfekt rett og slett.
Håper alle nyter tirsdagskvelden!
I to av pottene ble det sådd brekkbønner. Guttene var ikke sikker på hvor mange brekkbønner som omsider kunne høstes. Det var vel mest for gøy at brekkbønnene ble forsøkt dyrket frem. Til stor glede oppe i andre har brekkbønnespirene vist en imponerende tilvekst. Ja, plutselig en dag hang det til og med en rekke mini-brekkbønner på begge plantene. Stas!
Både Dekoratøren og Himmelgutten har ventet tålmodig på at bønnene skulle få tas ned og få pryde middagstallerkenen en ettermiddag. I helgen var det dags - brekkbønnene hadde fått både nok lys og næring til at de så modne ut for høsting. Antall bønner var i grunnen ikke noe å bli mett på, det var jo ingen brekkbønnefarm i kjøkkenvinduet heller. Derfor kjøpte guttene inn en pakke av tilsvarende bønner fra matbutikken (for å kunne supplere).
Keiserens nye grønnsaker slo uten tvil kjøpegrønnsakene. Litt objektiv påstand kanskje, men se bare på bildet ovenfor. Godt smakte de også. Så godt at søndagsbiffen ble særs så glad for selskapet på middagsbordet. Guttene legger ei heller skjul på at en noe barnlig glede dukker opp når man spiser selvdyrkede grønnsaker. Noen som kjenner seg igjen? Flere brekkbønner er på vei allerede, så det er bare å lade opp til en ny søndagsmiddag om noen uker. Hurra!
Tomatene fra samme vinduskarm er for lengst spist opp, og paprikaen synes det var så kjipt i andre at den valgte å ikke spire i det hele tatt. Årets selvdyrkingsvinner må derfor bli brekkbønnene. Lekende lett, enkelt å holde liv i og dessuten vokser den raskt nok til ikke å miste interessen. Perfekt rett og slett.
Håper alle nyter tirsdagskvelden!
Himmelgutten
Også ferske brekkbønner som er så godt da!! visste ikke at de var lette å dyrke selv men det skal jeg jammen meg prøve:-)
SvarSlettMmm, det hørtes veldig deilig ut med egendyrkede sånne til søndagsbiffen:) Jeg er så spent på hva som ble avgjort på soverommet, og gleder meg til neste innlegg derfra;) Ha en flott dag! Klem:)
SvarSlett