Bare en til, bare én? Eller tre?

Selv om damene på bloggtreffet var forberedt på antall puter hjemme hos keiserne var et par av dem som satt opp øynene da de kom inn på gjesterommet. Der var det satt opp et stativ med hengere for å ta unna mengden jakker, og på gjestesengen ligger det en formidabel samling puter. Da stuene fikk hvite gulv i sommer brukte keiserne gjesterommet som stue, med gjestesengen som sofasubstitutt. Etter dette ble alle putene fra balkongen slengt inn der de også og før damene kom måtte det ryddes.

Noen ble luket ut, noen fikk nye trekk og noen ble elegant lurt under sengen. Selv om det er mange der så tok Dekoratøren seg i å tenke at det manglet noe i utvalget. Det er sånn som man definitivt ikke kan si høyt, bare tenke for seg selv. Eventuelt blogge om...

Fredag dro han like godt putene med ut på gaten utenfor showroom. Det var mildt, selv om det blåste noe helt kriminelt. Håret på Dekoratøren fikk lett Kate Guldbrandsen-stil og putene tok turen mot Lade om man ikke fulgte med. Den øverste med mynter og perler ligger allerede i sofaen hjemme, men de to andre har bare stått på ønskelisten til nå. Den runde kom for en uke siden og blir bare finere og finere jo mer man ser på den. Fargen i midten skifter mellom blått og grått, og den fargen er en av Dekoratørens yndlingsfarger. Den håndstrikkede nederst er veldig myk og god, og passe varm i gråfargen.

Riktig hvordan han skal få overbevist Himmelgutten om at de har behov for disse to er ikke ferdig uttenkt, men det spørs om de ikke får bli med hjem til jul likevel. Man kan jo gi gaver til seg selv eller til sofaen?

Ha en putefin helg!

Keiserklem