Siste innlegg for 2011: Stuene, før og etter!

Plutselig var nyttårsaften her. Julen har gått fort, selv med bloggefri og fri fra jobb. Lille julaften fikk keiserne TV på veggen, etter seks måneder uten tittekasse. Litt har de fått tatt igjen, og pelsbarnet debuterte med Tre nøtter til Askepott og klementinspising i sofaen. Det er stort sett i sofaen guttene har holdt seg, og det med god grunn. Fra sofaen ser man hele stuen og spisestuen, og i all beskjedenhet har det blitt litt av et skue. Det er så utrolig deilig å bo i en hel leilighet igjen, å kunne gå fra rom til rom uten å få spiker i tøflene og maling på albuen.

Over sees inngangen fra spisestuen til gangen. Den doble døren var stuet bort i dassboden og erstattet med et lappverk av gips, sponplater, metersvis med listverk og en enkel furudør. Velkommen til furuhelvetet, mer som. Et artig påfunn som keiserne fortsatt ikke skjønner poenget med, med mindre man er redd for store åpninger.

Dagens bilde sier mye som Dekoratøren rett og slett ikke klarer å sette ord på. Tårene kom faktisk da han fikk bildene opp mot hverandre på skjermen. Det man kjenner inni seg når man ser noe sånt trumfer alle slitne kvelder, ømme muskler og minner om frustrasjon. Dørene skal nok skrapes og kanskje males en gang, men det får vente. Nå er de endelig på plass der de hører hjemme, og de ønsker alle som kommer velkommen inn.

Et annet artig påfunn var tanken om å tette igjen åpningen mellom spisestuen og stuen. Det var alltids gjort med bakgrunn i utleiemuligheter, men det får ikke hjelpe. Tenk å kneble to rom på den måten. Å åpne opp mellom rommene var det siste guttene gjorde før jul, og for en avslutning på oppussingen!

Himmelgutten gikk til kamp med drill, brekkjern, tappjern og hansker. En million spiker, sponplater og mye treverk måtte vike. Vips var stuene blitt til en stor igjen, energien kunne flyte fritt mellom rommene. Lyset ble mye bedre og pelsbarnet kunne løpe rundt og rundt uten å måtte springe via gangen. Furugolvet blir hvitt til sommeren, Dekorartøren er toppmotivert allerede nå til å ta fram malinga...

Bildet over er fra før overtakelsen. Det er vanskelig å se for seg at alt, A.L.T., var dekket med panel. Vinduene er nå fylt opp med keisernes ting, rundstokkgardinstengene har forsvunnet i ovnen og glassovnen er pakket forsiktig opp og hengt opp av overingeniøren. (Som ble imponert over at Ellablomsten klarte å snappe opp en mikroliten skrue da hun snuste forbi...)

Nå er veggene hvite, og med det ble det litt lettere å motivere seg for at det kanskje blir flere år til rommene blir pusset opp ordentlig. Guttene vet ikke hva som skjuler seg bak panelet, og er forberedt på at det originale brystpanelet ikke er der mer. Dekoratøren er nesten 100% sikker på at det uansett skal rekonstrueres. Det får uansett vente. Nå skal spisestuen brukes til nytelse av god mat, gode dråper og lange samtaler. Det er nok rommet glad for, etter å ha fungert som spiseplass/kjøkken/soverom/lekerom for valpen og lager. Alt på en gang. Bordet har allerede rommet selskap med 14 til bords, det er et godt rom å kose seg i.

Bildet over er også tatt før overtakelsen. Furu her også gitt... Veggen ble TV-krok, og en liten hylle skal få stå under til all bagasje en TV anno 2011 fører med seg. Og kanskje litt blader, de må jo være en plass de også.

 

Det er på tide å runde av, det er mat som skal lages og bord som skal dekkes. Himmelgutten er i full sving med and og stuffing på kjøkkenet. Dekoratøren har så mye på hjertet at han kunne skrevet innlegg for hele januar, men det er det altså ikke tid til nå. Derimot er det tid til to bilder til, fra en vegg Dekoratøren ikke fant noe før-bilde av. De får bli med likevel, for de beskriver stemningen i de "nye" stuene så godt. Passe bohemsk, passe avslappet, passe alt.

Himmelgutten, Ellablomsten og Dekoratøren sier med dette tusen, tusen takk for et flott år. 2011 ble vårt første hele bloggeår, og vi gleder oss til å blogge videre fra den nye keiserleiligheten i andre i 2012. Godt nytt år!

Dekoratøren