Fem år!

Jeg skrev og skrev på dette innlegget i flere dager, men ble til slutt for feig til å legge det ut. Det er så mye som kan misforståes, feiltolkes og mange gjør jo gjerne det i krenkningens tidsalder. Legger det ut likevel, litt modigere i kveld.

 I dag er det fem år siden nettbutikken åpna. Fem år siden den første ordren hadde tikka inn mens vi sov, fem år siden vi så ordre etter ordre tikke inn. Å si at livet og hverdagen har vært en sammenhengende berg og dalbane siden den dagen er ikke å overdrive. Det har gått opp og ned, og det har kommet mange krappe svinger sånn plutselig og uventet.

Nettbutikken som den så ut på åpningsdagen!

Det er ikke lett å skrive et blogginnlegg over et og et halvt år siden det siste, og det er ikke lett å gripe an fem år med erfaringer og følelser for å samle dem til et innlegg. Et innlegg som ikke er for sytete, for skrytete, for krampaktig positivt eller ærlig nok. Jeg bestemte meg nemlig for en stund tilbake at jeg skulle svare ærlig om folk spurte hvordan det gikk. For mange spør uten at de har tenkt på at de kan få et annet svar enn "bra". Om jeg svarte at det var tøft, at det ikke gikk så bra, så ble de fleste perplekse. Jeg måtte etter hvert se an hvem jeg var helt ærlig til, for et ærlig svar kan vokse seg til en utrolig historie tolket av det rette hodet.

Netbutikken som den ser ut i dag!

Skal man først være ærlig, og det har jeg bestemt meg for å være i dette innlegget, det er derfor det har tatt så lang tid å samle det. Skal man først være ærlig så kan jeg jo fortelle hele historien om hvordan nettbutikken ble til. Det heter seg at det var en drøm som ble realisert, og det er sant det altså. Jeg har alltid hatt lyst til å starte en butikk for meg selv. Opp gjennom årene varierte det litt hva den skulle hete og hva jeg skulle selge. Men for fem år siden handlet det like mye om å komme seg bort fra en jobb jeg gruet meg til hver dag, om å få en ny start og om å ikke jobbe med bare damer. Nå er 90% av dere som leser dette damer, ta det ikke som en fornærmelse. Som en tidligere kollega sa det da hun fikk høre hva jeg skulle begynne med: "Du har gjort din innsats i dametunge arbeidsmiljø, det har du." Timingen kunne ikke vært bedre.

Gammel logo, teaser og jammen hadde vi tid og tålmod til å så karse i eggeskall...

Tanken på å jobbe alene, styre hverdagen sin selv og å fortsatt jobbe med interiør og ting, var sterkere enn frykten for å ikke lykkes. Hvordan det hele ble finansiert var interessant for overraskende mange. Jeg lånte ikke ei krone, jeg brukte pengene jeg satt igjen med etter at jeg solgte leiligheten min. Så kjedelig et svar å få, men akk så godt å kunne gi til de som trodde jeg lånt over alle pipeløp. (Vi har originalt seks pipeløp i leiligheten.) Tro meg, jeg satset mye penger, men det var mine penger og det var verdt det.

Når jeg skriver at det var verdt det, så er det ikke en måte å si at vi har blitt rike av min satsning. Vi bygger butikken stein for stein, har i alle fem år vært opptatt av å ha en sunn økonomi og etter tre år kunne jeg endelig begynne å ta ut lønn. Det er mye hardt arbeid å drive for seg selv, mange søvnløse netter og bekymringsrynkene har lagt seg permanent i panna. Så sent som i april i år gjorde jeg opp status, jeg tok beslutningen om å satse videre, ikke gi opp. Angrer ikke nå, og det var i for seg ikke et alternativ å gi opp. Jeg har ikke en plan B.

Utenfor butikken før jul i 2016, lite snø og god stemning!

Det er ikke første gangen tanken på å gi opp har vært her, den kommer jevnlig som et dårlig refreng. Det kommer dager man ikke makter tanken på fakturabunken som vokser, fine varer som ingen kjøper. Eller spørsmål om veggfargen som eneste reaksjon på et instagrambilde med nyheter man har ventet lenge på. Spørsmål om hvorfor butikken er åpen bare to dager i uka, og ikke hver helg, og hvorfor vi stenger klokka fire. Alt har sin grunn, gjerne basert på erfaringer, også åpninstider. Men så kommer det dager hvor du får en mail fra en kunde, som er så strålende fornøyd med det hun har kjøpt, at hun tar seg tid til å skrive det til oss. Det veier opp, mer enn noen kan forestille seg.

Det er nemlig mange som heier på oss. Noen av de aller ivrigste har heia så mye i fem år at de sikkert er for slitne i armene til å handle. Andre er stadig innom, noen har som fast juletradisjon å komme på Møllenberg når julebutikken er klar. Noen har vært trofaste kunder i fem år, noen handler en gang. Sånn er det å drive butikk, og vi er glade for alle som handler hos oss, både stort og smått. Jeg skrev dog i starten her at jeg skulle være ærlig, så her kommer det: Ikke si at du skal komme tilbake og kjøpe alle julegavene om du ikke har tenkt deg tilbake. Ikke start en setning med "du må da..." når du snakker om noe du egentlig ikke har peiling på. Ikke fortell at du følger med på hva vi får inn og at det er så mye fint og fristende, når du ikke har handlet en eneste gang. Det er jeg som kjøper inn, legger inn i nettbutikken, pakker ut og priser i butikken, behandler nettordrer, pakker og sender. Jeg får med meg hvem som handler. Ikke spør om veggfargen. Sånn, der kom det. Litt av frustrasjonen man har inni seg fordi man ikke har en kollega å dele det med. Det er noen faste chatte-kollegas der ute, dere vet hvem dere er, TAKK.

Butikken på Møllenberg er åpen to dager i uka fast, det begynte vi med i fjor høst. Om det kommer  mange eller ingen er helt uforutsigbart, vi kunne nok hatt åpent 24/7 og likevel er det noen det ikke hadde passa for. Et par helger i måneden blir det også, så mange vi klarer. Det tar på å jobbe sju dager i strekk og så gå på jobb mandagen etter, vi er ikke tjue år lenger... Det at vi har en butikk som er åpen av og til gjør at mange ikke skjønner at det er en nettbutikk vi egentlig holder på med. Om jeg svarer at det er litt rolig for tida, så snakker jeg om det totale. Mest om netthandel. Men tipsene jeg får da går stort sett på at vi ligger litt off, at Møllenberg er litt langt unna.

Hele familien, Ella, trophy wife Lars og Kristian. Bilde lånt av Anniken Zahl Furunes.

Jevnlig de fem årene siden nettbutikken åpna har det kommet noen med spørsmål om tips til oppstart av egen bedrift. De som spør lurer på hvordan vi gjorde det, hvor vi kjøper inn varer, hvordan vi laget nettbutikken og noen spør til og med om tall. Stort sett vil de fleste egentlig ikke ha tips, de vil ha bekreftelse på at tankene de selv har er "riktige". Jeg anbefaler ingen å starte opp uten å ha en bestemt idé om hva de skal selge, hvem de skal selge det til og ikke minst nok penger. Det er noe helt annet å starte en nettbutikk nå enn for fem år siden, hver gang vi gjør research på et nytt merke eller gjengs utpris på en vare finner vi en ny nettbutikk eller tre. Det er mange om beinet, og selvsagt mange måter å gjøre det på. Alle må finne sin vei, du kommer til kort om du skal fotfølge andre.

Litt fotfølging er det da, det er mange som hiver seg på populære merker og "it-ting". Vi prøver å balansere pop med personlighet, vil heller være spennende enn forutsigbar, men fortsatt kommersiell. Ikke er det alltid man får kjøpe inn det man har lyst på heller, Trondheim blir en liten by når en butikk truer med å slutte å handle hos en leverandør om en annen får kjøpe inn. Det har vi erfart flere ganger.

Nok sutring, for det er jo en feiring vi holder på med i disse dager. Fem år. Butikken er fem år og finere enn noen gang! Synes vi selv da, og heldigvis flere og flere kunder for tida. Det er snart jul, vi er i full gang med julebutikken og det gleder meg stort å kunne si at det går bra. Etter to tøffe år tror vi at vi ser en forsiktig økning igjen, og den følelsen er det lite som kan slå. Vi har gjort noen små grep, vi er tro mot filosofien om å bare kjøpe inn ting vi liker selv. Lars er mer involvert enn noen gang og det har blitt mer vårt prosjekt, ikke bare mitt.

Kake!

For det er en ting til du trenger for å starte for deg selv, støtte fra de rundt deg. Ikke heiing, men tålmodighet, støtte og uendelig mye hjelp, som jeg har fått fra Lars, mamma og pappa. Uten dem hadde jeg nok gitt opp for lenge siden. Uten paps til å kjøre og sende pakker og kjøre bort søppel de første årene hadde det ikke gått. Uten de tre hadde nettbutikken måttet stenge da jeg ble syk og mista to måneder, uten mamma hadde det ikke vært mulig for Lars og meg å reise bort på ferie og messer.

"Jeg gleder meg til å lese, du skriver så morsomt", sa noen da jeg fortalte om hvor vanskelig det var å skrive dette innlegget. Det ble ikke så morsomt. Kunne kanskje krydra det med noen morsomme anekdoter om hverdagen, men det får bli en annen gang. Nå skal det spises kake, selges masse fint og dagen skal nytes med de som betyr mest!

Forresten, et syteavsnitt til. Ikke én gang på fem år har Adressa kommet på å skrive om oss. Vi takket alltids nei til et hjemmebesøk for fire-fem år siden, men det var fordi leiligheten nettopp hadde vært i Elle og Boligdrøm hadde vært innom og tatt bilder. Det skrives om enhver lille pop-up, om små og store nyåpninger, men ikke om oss. Aller ivrigst er Adressa på å skrive om konkurser, men vi håper vi slipper å få spaltebredder av den grunn.

Takk til de som leste helt hit, takk til de som handler og med det gjør det mulig for butikker som vår å finnes!

Kristian

Bolivianske fargekick

Fra messen i Amsterdam har putene og teppet vi bestilte nå kommet til nettbutikken og Trondheim, og for et fargekick!

Putene syes av gamle bolivianske husmannstepper, i fargesterke striper og vevd av lamaull. De klør ikke, er tykke og likvel myke. Alle er forskjellige, så vi har bare en av hver.

Vi er ikke redde for rosa hjemme hos oss, men så sterke toner har vi ikke hatt før. Likevel falt de på plass i interiøret med en selvfølge. De får ikke bli værende da, med mindre noen ikke blir solgt. Lars hadde nok lyst til å gjemme unna en eller to...


Se her for se dem i nettbutikken!

Keiserklem/Kristian

Blått

Som liten ble jeg kledd opp i blått fra topp til tå av min mor. "Du ser så ordentlig ut i blått", var begrunnelsen. Det er sant det, blond, blåøyd og blåkledd er veldig ordentlig. Kanskje er det derfor jeg har likt blått bestandig? Det har variert med årene, men jeg har aldri mislikt blått på samme måte som jeg hadde et anstrengt forhold til grønt lenge. Lenge. Det har gått over, men jeg velger blått foran grønt med den største selvfølge.

Min første leilighet hadde blått soverom da jeg kjøpte den. Det var ikke pent, det var lyseblått i den tonen som går over i for skarpt til at noe passer til. Så jeg malte over, lys antikk tror jeg det ble i stedet. Nå fabler jeg selv om å male blått på veggene. Ikke på soverommet, men i stuen. Mørk blå. Må bare pusse opp vinduskarmene først, det er deres tur. Samt finne riktig blåfarge. Den er observert på en telysholder, og jeg er veldig spent på om den lar seg konstruere i maling...

Blåere enn blåest er i alle fall plakaten fra Lisa Grue, Birds in a tree heter det, og finnes i rosa og grå utgave også, om du ikke er like glad i blått som meg. Trykk her for å komme til plakaten i nettbutikken.

Ha en finfin dag!

Keiserklem/Kristian

Botanisk med nordiske øyne

Pernille Folcarellis lette, poetiske uttrykk har fenget mange i Norge, og denne sesongen er det flere nye motiver og farger i kolleksjonen hennes. Som i tidligere kolleksjoner er det naturen som er inspirasjon, enkle vekster fra grøftekanten og lette fjær, kommer til liv i nummererte trykk.

Nye farger denne gangen er grønt og gull. De grønne ser du på bildet over, de gullfargede på bildet under.

Alle kommer i et begrenset antall på 200 stk, nummerert og signert av Pernille Folcarelli selv. Vi har flere av trykkene hennes hjemme, noen av dem henger sammen som på disse bildene, og noen har vi satt sammen med andre print og trykk.

Midt i bildet rett over her ser du min favoritt denne sesongen, Sumac Petrol i 30 x 40 cm. En fin farge å matche andre bilder med, jeg tror det blir veldig fint sammen med et stort gult motiv som allerede henger på veggen hjemme! Se her for å komme til hele utvalget av Pernille Folcarellis trykk!

Ha en fin dag!

Keiserklem/Kristian

BungaLOVE

Det tok en måned og vel så det, før blogging om nyheter-planen ble satt til verks. Først ut i år er Bungalows fantastiske fargeunivers, her i form av keramikk. Boller, skåler, fat og annet dekketøy har vært med oss i nettbutikken et år, og nå fryder det oss at Bungalow har utvidet sortimentet. 

Nyhetene kommer i april, men du kan allerede nå bestille det du har lyst på. Da er du sikker på å få akkurat de delene i de fargene du ønsker deg mest, for det er mye å velge i! 

Tanken bak er at man enkelt kan blande farger og mønstre, og det er uendelig mange kombinasjoner. Felles for de to første bildene er de samme grå delene, som ser flotte ut uansett om du blander dem med rosa eller gult. 

Du lurer kanskje på om vi får de fantastiske tekstilene det er dekket opp på, og vi kan glede deg med at de kommer inn. De er ikke lagt ut i nettbutikken ennå, men de kommer i april/mai. Den mangefargede på bildet over fikk vi se på messen i Amsterdam, og ble enda sikrere på at den skal få komme på bordet hjemme denne våren!

Om du ikke liker å blande for mange farger blir det ikke kjedelig for det. Se bare på bildet over! Blått er flott, her er et to blåfarger som blandes, og disse delene er veldig fine å blande med andre serviser i klassisk hvitt og blått. 

Trykk HER for å komme til alle delene som ligger på forhåndsbestilling i nettbutikken!

Alle bilder er lånt av Bungalow.dk/Stylet av Eckmannstudioblog.com

Ha en fin dag!

Keiserklem/Kristian

Støvblåsing

I flere måneder har jeg gått med planer om å skrive et siste blogginnlegg, et som setter et punktum for bloggen og forklarer hvorfor. Klisjeen om at tiden ikke strekker til er selvsagt tema, godt krydret med forklaringer på hva som har spist opp tiden og overskuddet som ble brukt på blogging i gamle dager. Må nesten skrive gamle dager, det er veldig lenge siden bloggskriving var noe jeg brukte tid på flere ganger i uken. Det legger seg tykke lag med støv på bloggetastaturet mellom hver gang, det holder ikke å blåse på det for å finne tilbake til gammel form.

På et trendseminar for en del år siden, sikkert mer enn fire, fortalte en trendforsker at blogg som medium var dødt og borte innen tre år. I hvert fall blogg som det så ut den gang. Kun noen store blogger kom til å være synlige. Jeg var blodig uenig, jeg var på topp av skrivelyst og delelyst og gikk ikke av veien for å kjøpe noe nytt for å ha noe å spinne et innlegg rundt. Det er en stund siden det gikk opp for meg at han hadde rett.

Det begynte med at man skyldte på Instagram, det var så mye lettere å få lagt ut noe der. Sant det, og det kommenteres mer også. Selv har jeg innsett at tida ikke strekker til når det gjelder til kommentering. Døgnet har et visst antall timer, og så lenge jeg driver butikken som et one man show med frivillig støtte fra mann og foreldre, må jeg prioritere tiden min til andre ting. Noen synes sikkert det er feil eller rart, men jeg bestemmer heldigvis selv.

Så hva fikk meg til å blåse støv av bloggen i dag? Jo, leiligheten vår åpnet ballet i februars Hjemme hos-fokus hos NIB. Bildene er tatt sommeren 2013, det er rart å se igjen ting man hadde framme da, hvor ryddig det var og hvor hvite golvene har vært... Jeg har slutta å gå med slips på jobb, det satte seg bare fast i tape og silkepapir. Vi fikk aldri malt kjøkkengolvet mint, Lars begynte i ny jobb og jeg brukte sommeren på å ha hjemmekontor/gjemmekontor på balkongen. Kjenner jeg gleder meg til sommeren allerede!

Å skrive dette innlegget tok ikke lang tid, men med tanke på at det har gått fem måneder siden forrige innlegg er det ikke sikkert det kommer flere. Når folk spør hvorfor jeg ikke blogger lenger bruker jeg å svare at jeg er tom for ord. Tom for ord og historier, mangler bilder og lyst til å skrive. Det er hyggelig at lesere savner oss, jeg savner følelsen av å sette ord på ting og fortelle, men det er ikke plass i hodet til dette lenger. Kanskje jeg burde rydde litt, der også?

Takk for at du tok deg tid til å lese, alle bildene er lånt fra NIB-jentene!

Kristian

En myk start på lørdag

Å jobbe for seg selv kan være både ensomt og slitsomt til tider, men aller mest er det bare deilig. Ingen man trenger å forholde seg til, ingen som har stått opp med crocsfoten på en stillettdag, ingen som har noe i mot at det ble en ekstra kopp kaffe før take off. Er man forlovet med en barista så er man i kaffehimmelen. Det er stort sett jeg som bestemmer hvordan kjøkkenskapene skal fylles, og jeg har måttet ta konsekvensen av en enorm vekst i kaffeutstyr på et par måneder. Alt får ikke å stå framme, men Chemex-byggeren er hjertelig velkommen på kjøkkenbenken.

Det er bare det at denne fine glasskolben har venner. I form av en stor pakke filter og en gramvekt. Vennene får ikke til å stå framme, og som kompromiss har selve kolben fått en bonusvenn. En messingbelagt bordskåner fra House Doctor. Den er så fin at den får være med på mer enn kaffeservering også, selv om det er dét den har blitt med hjem for. Så lørdagen min starter mykt, med Kaffebrenneriets Kokanna-kaffe, brygget på Chemex og drukket fra en House of Rym-kopp. Bulldogen snorker videre i senga, og magasinbunken er høy. Deilig.

God lørdag!

Kristian

Bare til låns, men kanskje senere?

En av fordelene med å ha egen nettbutikk er at det er lett å ta med ting hjem til egen leilighet. Eller, om det er en fordel kan jo diskuteres, for om en ting blir værende er det en ting mindre å selge, og om tingen blir pakket pent ned etter å ha debutert på Instagram blir det en kortvarig lykke av en fornyelse. Akkurat putene på bildene i dette innlegget var det ekstra vanskelig å pakke ned igjen. Når man trekker et putetrekk av en innleggspute, bretter den pent rundt en papplate og smyger den ned i plastlommen med DAY-logo får man sett ekstra godt på broderier, paljetter, frynser og farger. Det skar litt i hjertet, det må jeg innrømme, DAY-fan som jeg er.

Jeg mimret for ikke lenge siden litt tilbake til det første jeg selv kjøpte fra DAY. Det var i 2001 og det var klær. Klær jeg ikke hadde sett maken til den gangen. Lin, bomull, skjorter med detaljer og ikke minst ei piratbukse med broderi på det ene benet. Mimringen kom til meg da vi var på ferie i Hellas, for det var nettopp i Hellas denne piratbuksa gjorde mest furore. Greske menn gikk ikke i korte bukser som sluttet midt på leggen i 2001, enda mindre plagg med broderte blomster. Jeg hadde vekket mindre oppsikt i speedo, enn i den buksa, der jeg stod på undergrunnen i Athen.

Mye har skjedd siden den gang, buksa ble brukt til den fikk hull og strengt tatt er den vel i minste laget for 2014-utgaven av meg, men den ligger på loftet. Jeg klarer ikke å kaste den. Det er like vanskelig som å skulle kaste den første DAY-puta jeg kjøpte i København. Den som Ellablomsten syntes var en perfekt plass å legge seg på for å ta livet av en svart tusjpenn. (Har prøvd alt, det går ikke av.) Den puta ligger faktisk i sofaen nå, for putetrekkene på bildene ble som sagt tatt av og tatt med tilbake til showroom. Enn så lenge.

Det aller beste med putekolleksjonene fra DAY Home er at de passer sammen med tidligere og kommende årganger. I nettbutikken har vi nå puter fra både SS og AW 2014, og de passer sammen på en måte bare Marianne Brandi klarer å få det til, hun står bak hele DAY Home-kolleksjonen. Vi har kjøpt inn SS15, og vi kan love at det kommer enda flere lekre puter som kan flettes sammen med de vi har inne nå en stakket stund. Vi har nemlig ikke mange av hver, det er liksom litt av greia til så spesielle ting. Det skal ikke være så mange av hver, og derfor er vi allerede utsolgt for noen av dem.


Så får vi se da, om jeg klarer å la være å ta med Raid-puta hjem...

Ha en fin dag!

Keiserklem fra Kristian 

Fingre med grønnskjær

Vi føler vi har knekt koden for å lykkes med inneplanter hjemme, fingrene begynner å få et grønnskjær. Det gjelder å ha mange planter, da husker man å vanne. Det hjelper nok at jeg jobber en del hjemmefra også, og ser leiligheten i dagslys. Det er den største luksusen med å jobbe hjemmefra, nettopp det å kunne være hjemme mens det er lyst. Å spise frokost med lyset flommende inn noenlunde nypussede vinduer gjør godt for både kropp og sjel. Siden vi ikke har gardiner er det ingenting som tar oppmerksomheten fra det som står i vinduskarmene, disse deilig dype vinduskarmene som rommer nesten alt jeg vil de skal...

Krukkene fra Kählers Botanicaserie falt jeg for første gangen jeg så dem, og det holdt hardt å vente helt til nyttår med å få dem inn i nettbutikken og eget hjem. Vi har funnet noe å ha i dem alle, bortsett fra den lille karrifargede. Den er ganske så smal i toppen, og ender nok opp med en sukkulent, eller en dillpotte på kjøkkenbenken. Selv liker jeg kanskje plantefatet selv, det er lavt og rommer tre løkplanter og blir likevel ikke for ruvende på bordet. Nå står det med perleblomster i vinduskarmen, i godt selskap av både bloggeklisjeer og barndomsminner i frodig vekst.

Planten med flerfargede blad er fra Blomster i Byhaven, et barndomsminne jeg fant på Instagram og spurte om damene der kunne bestille den. Den er ikke helt som den mamma hadde hengede på veggen, men det holder. Vi har ikke helt funnen tonen oss i mellom, denne planten og jeg, men det kommer nok. Jeg skjønner ikke hva som skal til for at den ikke klynger bladene langs siden av krukken den står i. Så langt har jeg testa lys/lite lys/mørke og vann/mye vann/tørke. Godsnakking har jeg også prøvd, så det gjenstår bare tunge trusler... Neida. Det ordner seg nok!

Ha en finfin kveld!
Kristian

Gnist

Jeg sjekka kalenderen i dag, og så at det sannelig ikke er lenge til påske. Det er en stund siden jeg kjøpte den første påskemarsipanen, så det burde ikke være noe sjokk à la julaften. Den kom virkelig på oss som på kjerringa, i hvert fall lille julaften. Da fikk vi ånden over oss her hjemme og rakk både karamellpudding, julepynting og maling av toalettet. Ambisjonene er ikke like store for påskeferien, Lars skal jobbe og vi skal ikke pusse opp noe. Gjesterommet som skal bli kontor får en runde til med gjester før vi kan ta opp golvet, og vi pynter i mindre målestokk enn til jul.

Gnist-vasene fra Ment skal få fylle ei grein i kjøkkenvinduet. Med gule påskeliljer eller ranunkler blir det akkurat passe påske, og akkurat passe gult. Vi har i det hele tatt blitt glad i gult etter at vi flytta på oss, og nå har den gule vekta kommet opp på kjøkkenbenken igjen. Bilder av den kommer så snart karsen er grønn!

Vasene ja, det var de dagens innlegg skulle handle om. De har vi fått i tre farger, og to størrelser. Norsk design og i farger man finner i den norske naturen. Så fine,  du finner dem her!

Ha en fin kveld!
Kristian

Kos dagen derpå

I helgen holdt vi åpent på showroom, både lørdag og søndag. Masse folk kom innom, vi solgte oss tomme for både det ene og det andre. Det er alltid litt kos å komme på jobb påfølgende mandag etter at vi har hatt åpent. Da er det friske blomster i vasene, det er ryddig både på pakkedisken og på gulvet. Bakrommene derimot, der er det fullere enn vanlig, for er jo alt rotet stappa inn...

Vi har forsøkt å definere hva showroom er så godt vi kan, det er ikke en butikk selv om det ser sånn ut. Vi holder til i et gammelt butikklokale, det har vært butikk der siden slutten av 1800-tallet vil jeg tro, gården er i alle fall så gammel. Grunnen til at vi har valgt å holde fast på showroom er at vi ikke har åpent så ofte. En butikk bør ha åpent og se ryddig ut oftere enn en helg i måneden, og det har vi ikke kapasitet til. Det går an å komme innom i ukedagene også, men da er det som regel esker og emballasje-tema som gjelder på golvet. Mange har ønsket seg at vi holder åpent på en ukedag, og vi ser på mulighetene i tiden som kommer.

Fullt av nyheter er det i alle fall, både i nettbutikken og på showroom. House of Rym-serviset er en stor favoritt for oss keiserne selv, jeg har startet dagen med kaffe i lik kopp som karsen spirer i en liten uke nå. Uashmamaposer var det mange som kjøpte i helgen, vi har de fleste størrelser inne nå. De er fine til så mangt, om det er noen igjen til påske skal vi ta med et par hjem til påskeliljer og perleblomster. Er det tomt gjør ikke det noe, for messingpottene fra H. Skjalm P. står klare til å fylles. De blir vi ikke lei, de blir bare finere og finere.

Påske blir det i alle fall, og vi gleder oss til både overnattingsgjester, god mat og god tid. Påskeserviset som ble degradert til loppiskassen får ikke noen ny sjanse, men House of Rym-kopper på gul voksduk kommer til å sette påskestemningen hjemme hos oss. Som jeg gleder meg!

Ha en fin kveld!
Kristian

Gleder seg til!

En av våre absolutte favoritter i nettbutikken, oss keisere i mellom, er Bungalow. Vi har hatt kjøkkenhåndklær og puter derfra hjemme i flere år, og da nettbutikken var under planlegging stod Bungalow høyt på ønskelista. Da jeg på messen fortalte vår kontakt at vi hadde en gammel "tante" i København som sjenket oss mye, både av livsvisdom og akevitt, utropte Marianne seg til ung tante. Det er selvsagt stas å starte en hver epost med "Hei tante!", og strengt tatt bør vi legge Bungalowbesøk som siste punkt på messene. Vi har bestandig mye å snakke med tante om.

Bilde lånt fra Bungalow/Eckmann Studio.

Denne uka fikk vi se nye miljøbilder, faktisk så vi dem først hos Amalie i Svenngården. Hun hadde rukket å se dem før oss, og som svoren Bungalow-fan var det nesten ekstase i Eidsvika da bildene kom på skjermen. I samarbeid med Eckmann Studio kan de presentere noe av det beste vi har sett av miljøbilder på veldig lenge. Her kan man drømme seg inn i nye farger, bli inspirert til å ta fram sølvtøyet, male veggene og til å velte seg i fløyelsputer...

Bilde lånt fra Bungalow/Eckmann Studio.

Vi har mange farger inne i nettbutikken når det kommer til fløyelsputer, og flere kommer i månedsskiftet. Jeg går og pønsker på en idé jeg fikk fra et magasin, en fløyelssofa med bare fløyelsputer i. Vi har jo svart fløyelssofa, og finner jeg den rett fargemiksen uten at kontrasten blir for sterk blir det nok muligheter for fløyelsputevelting i april.


Det gleder jeg meg til. God søndag!

Kristian

Norsk på norsk

Det tok en og en halv måned før jeg turte å åpne bloggen igjen, etter forrige innlegg som vekket opp både diskusjon og litt grums. Jeg har skrevet et innlegg, streng tatt flere forsøk, men jeg skal ikke legge dem ut. Ingen av dem fikk noen konklusjon, så det er bedre å satse på å riste skrivesperren av seg og se framover. For verden går framover, som Flettfrid sa i min barndom, den har ingen andre steder å gå.

Siden sist har mye skjedd, både i nettbutikken og ikke minst hjemme hos oss. Han andre keiseren, han som ikke har presentert seg ennå, har fått ny jobb. Jeg er nesten like fornøyd, jeg gleder meg til nye tider. Nye tider gir mer variert arbeidstid, tidligvakter og senvakter, og helgejobbing. Men det er helt greit, kjæresten min får realisert en drøm og kaster seg ut i et eventyr jeg gleder meg til å følge.

I nettbutikken har det også skjedd mye, det har kommet til flere nye merker denne våren. Vi har hatt et ønske om å ha norske navn på leverandørlisten helt siden vi planla oppstart, og denne våren kan vi stolt kringkaste tre nye merker som alle leverer varer som både er designet og produsert i Norge. Siden det er to og en halv måned siden sist er det ikke noe å holde igjen på, her er de!

1. Bunadspledd fra Andreas Engesvik/Mandal Veveri!
Vakre, vakre pledd, vevet i Mandal, etter Andreas Engesvik design. Han har tatt utgangspunkt i en bunad pr. pledd, og tar igjen fargene så du lett kan kjenne igjen utgangspunktet. Det kommer to nye denne våren, vi har lagt vår elsk på et av de som kommer, og på Nordland blå. Kanskje er det fordi Kjersti i Mosjøen har akkurat denne bunaden, kanskje er det de blå tonene som gjøre det. Blått er og blir en favoritt for oss begge, både i interiøret og ikke minst i klær. Vi bor til og med i et blått hus, men det er i en noe skjærende tone. Det skal holde hardt å finne et bunadspledd som passer...

2. Emmeselle plakater!
Mona Størseth Larsen tegner de nydeligste bilder av ting, de fleste av motivene er barndomsminner for mange her i landet. Norgesglasset, Cathrineholm-kjelen, melkekartongen og Ti i skuddet-kassetten traff i hvert fall meg rett i nostalginerven. Norgesglasset husker jeg ikke fra barndommen, annet enn at farmor og mor (mormor) hadde slike glass stående i kjelleren. Glass som hadde stått en stund og antakelig ble stående til begge flyttet fra hus til trygg leilighet. Norgesglass ble kult i den tiden jeg flytta hjemmefra, så jeg hamstret i bodene til nevnte bestemødre. Farmors glass merket "Blåbær" var hellig, helt til lappen ikke lot seg redde lenger. Ti i skuddet på kassettopptak har jeg også gjort mine erfaringer med, trikset var å klippe Vidar Lønn helt ut av opptaket. Det ble sjelden vellykket, han kom med.

3. Ment, porselen født på Fåberg!
Selv har jeg en samlers tilnærming til porselen, jeg har hatt det lenge. Skapene hjemme er fulle av det hvite gull, jeg kan bli helt opphengt i et mønster fra Figgjo eller Royal Copenhagen og lete etter det på mine runder på Fretex. Heldigvis for konto og skap er det ikke så ofte man gjør kupp, men interessen svekkes ikke for det. Mamma kastet med min godkjennelse sitt August-servise fra Stavangerflint. Nå skulle jeg gjerne hatt det, uansett hvor slitt det var. Et lite instagrambilde av dette serviset i kombinasjon med en ny tekanne fra Muuto var nok til at to kvelder ble brukt til tråling på epla.no og finn.no...

Men nå var det Fåberg-porselen det var snakk om, og søstrene Ingvild og Sidsel Hemma som har satset stort og slått seg opp med produksjon av egendesignet porselen. Det er ikke mye kunstindustri igjen her i landet, jeg synes det er så kult at noen setter i gang. Vi snakka lenge og vel med Ingvild på messa i januar, og ble enda mer tent på å få varene i nettbutikken etter å ha lært historien og tankene bak konseptet. Nå er flere av de fine tingene de lager å finne i nettbutikken, og på bordet hjemme hos oss!

Se der, det ble et helt innlegg. Med mange ord, så da er det ikke helt tomt likevel da! God helg!

Kristian

Hvor går bloggveien videre?

Adventstida kom den, og jula også. Keiserne gikk inn i en spise-jobbe-pakke-sove-modus like før det første lyset ble tent, og kom ikke ut av den før 21. desember. Det ble lite tid til blogg, til baking og til pynting. 90 julekort ble skrevet på to kvelder, tre slag ble bakt på en formiddag og tradisjonen tro ble juletreet kjøpt på torvet i Trondhjem og så fraktet hjem med trikken. Denne gangen med pelsbarnet i bånd, i lett hoppende trav etter barnåler.

Bursdagskake, halvveis til sytti!

Her tilbragte vi november og desember, så kos!

Året skal ikke starte med lovnad om jevnlig blogging, men en sms fra en kunde nå før helga satte tankene i sving. "Takk. Savner bloggen deres ;-) godt nytt år og takk for exellent service!!" Vet du hva Janne, det gjør vi også. For Dekoratøren, som fra nå av skifter navn til sitt døpenavn Kristian, var bloggen et kreativt utløp fra første innlegg. Å skrive har alltid vært min måte å uttrykke meg på, jeg kan ikke tegne til tross for tre år på formgiving på videregående, faktisk hatet jeg å tegne temmelig intenst. Bloggen fikk derfor preg av teksten vel så mye som bildene, og det er dette som har blitt dørstokkmila for videre blogging.

Vi pynter trappeoppgangen.

Da bloggen om to unge menn med pelsbarn fikk innlemmet en nettbutikk ble det plutselig vanskelig å definere hvor grensene for personlige tanker og meninger skulle gå. De gode historiene var allerede blogget om, og det ble vanskelig å finne en ny mal å blogge etter. Debatten på NIB har keiserne engasjert seg i tidligere, men hva kan man si når man ikke bare representerer seg selv men også en nettbutikk som i stor grad lever av de som skriver debattinnleggene?

Årets fineste julekort!

Midt oppi NIBs ønsker om at personlighet skulle komme fram i bloggene stilnet vår blogg, vi som hadde vært bevisst på å verken blogge eller innrede uten personlighet. Nettbutikken hadde all fokus, og begge to følte at vi ikke kunne si høyt hva vi mener i alle saker. Som i hvor utrolig kjedelig deler av bloggverden er, så forutsigbart, ensformig, photoshop-utbrent og gjentakende. Det må være lov å si det, og vi er ikke de eneste som mener det. Når det gjelder NIB og hvilke blogger som havner i galleri og finaleplass er vi derimot ikke enig i protestene. Konkurransene går nå engang ut på å bidra med et bilde, et bilde som for en til å stoppe opp ved noe i det. Komposisjonen, lyset eller personligheten til den som har innredet og tatt bildet.

En sofa full av stjerner.

NIB inviterte til Bloggbliss i København sommeren 2013, vi ble med som eneste menn og hadde ei herlig helg. Temaet for eventen var "From within", og på godt norsk handlet det om å tenke selv, sette sitt eget preg og innrede etter eget hode. Hvem av foredragsholderne som kom med den beste kommentaren husker jeg ikke, men hun gjorde et nummer av at tema var "From within" og foran henne satt en forsamling som hadde de samme HAY-stjernene i øynene og en pose med noenlunde samme innhold under stolen. Hviit-Linda turte å si det jeg også tenkte: STAY-hotellet som var rammen for arrangementet var gjennomført, lekkert og lettfattelig, men litt personlighetsløst.

Lille julaften var ting nesten på plass til jul. 

Noen av dere som satt i salen og sikkert en god del andre lesere lar seg sikkert provosere av teksten over her, og det skal dere få lov til. Jeg er ikke ute etter å henge ut noen, snakke ned noen eller noe. Jeg sier det jeg mener, og det bør det være rom for selv i interiørbloggverden. HAY har utrolig mye fint, mye av tingene derfra kommer til å bli moderne klassikere. Som andre klassikere blir det aller finest når du setter det sammen med noe nytt, noe gammelt og noe personlig. Kataloghjem er pene, men også fryktelig kjedelige. Tenk selv, la deg inspirere av hva andre gjør, men tenk selv. Kataloghjem er forresten et dårlig ord, for et hjem er det ikke. Et hjem viser hvem som bor der, hvem de er og hvordan de lever.

Pelsbarnet fikk juleantrekk fra barneavdelinga på HM. Det var ikke på lenge av gangen... 

I 2013 hadde vi fotografbesøk to ganger. Første runde var Anniken som kom og festet julehjemmet til filmrullen, eller strengt tatt var det nok et minnekort hun festet det til. Bildene kom i Elle Decoration, det magasinet vi ønsket oss aller mest til. Vår favoritt! I andre runde var det NIB-jentene som kom, og fotograferte sommerhjemmet. Sommeren kommer tidlig i år, for bildene kommer visst på trykk allerede neste måned! Å slippe noen inn i ditt eget hjem med kamera og kritiske øyne er superskummelt, man rydder og vasker og fluffer puter for den store husmormedalje. For så få høre at støv ikke vises på bilder... Begge besøk fant ting å ta bilder av, i vinkler vi ikke hadde sett selv, og de følte seg hjemme mens de tok bilder. Det var det beste komplimentet vi fikk, blant mange. For det er et hjem vi bor i, vårt hjem. Det er ikke alltid like ryddig, rent eller strigla, men det er fordi vi lever her.

Her er vi, undertegnede står til høyre. Trophy wife til venstre får dere høre fra siden. Foto: Anniken Zahl Furunes

Så hvor går bloggeveien videre? Er det greit å slenge ut et kjapt innlegg når det kommer noe nytt og spennende inn i nettbutikken? Hvor går grensen for hva man kan si, uten å støte fra seg kunder og blogglesere? Hvor ofte og hvor langt? Janne ga meg lysten til å få ord ned i tastaturet igjen med en enkel sms, takk Janne!  Nytt år, nye muligheter. Jeg gleder meg!

Godt nytt år og god helg!

Kristian