Husk å rane riktig onkel

Yndlingsblomstene til begge guttene er ranunkler, ingenting i floraens verden kommer opp mot dem. Sesongen er kort, og det klappes i hendene når sola snur og lubne bunter kommer i butikken. Til jul er det svibler, amaryllis og juleroser som spiller hovedrollen sammen med hvite tulipaner. Da Dekoratøren kom hjem fra to arbeidsdager i Oslobyen denne uka hadde Himmelgutten funnet blekrosa ranunkler og satt i norgesglass på spisebordet. Så fine! (Dekoratøren klappet i hendene som en oppglødd småpike og hoppet litt opp og ned.)

Både Dekoratørmams'n og hennes foreldre Mor og Far har bursdag i ranunkelsesongen. Oppdraget med å pynte bord til runde dager tilfaller naturlig nok den med best utvalg i silkebånd og lysestaker, altså Dekoratøren. Det er et takknemlig og lettimponert publikum som setter til bords som regel, men hva disse blomstene heter er ikke enkelt å huske.

Gammeltante 1: "Sååå fint! Hva heter blomstene? Har ikke sett slike før jeg!"
Dekoratøren: "Ranunkler". (og tenker at det var da fuktig ved sist jubileum, men ranunkler var da vitterlig kveldens fremmedord da også?)
Gammeltante 1: "Hæ?"
Dekoratøren: "Ranunkler".
Gammeltante 2: "Ra-kafårnå?
Dekoratøren: "RANONKLA" (Man forenkler til trøndersk og hever stemmen.)
Gammeltante 1: "Ranokla?"
Dekoratøren: "Nei, tænk ran onkel. Ranonkel."
Gammeltante 2: "Dein ska æ husk!"
Onkel: "Nå føler jeg meg utsatt. Skål da, alle sammen!"
Dekoratørpaps'n: "Skål for avholdssaken!"

I januar runder dekoratør-mams'n de første seksti, kanskje blir det ranunkler på bordet og kanskje trosser onklene ranstruslene og kommer de også. Men hva disse blomstene heter vil nok også i dette selskapet være et tema det må klares opp i.

Dekoratøren