Let them eat cake

Om det virkelig var Marie Antoinette som sa det eller om det var en annen kan historikerne krangle om, leiligheten i fjerde var i alle fall blottet for brød lørdag morgen. Kake også, for den den del. Som omtalt i gårdagens innlegg stod shopping med Mamsen på programmet for Dekoratøren, og som vanlig fløy tiden på morgenen. Etter å ha veltet seg ut av sengen og inn i dusjen måtte frokosten ordnes på to minutt, det var ikke lenge til ding-dong: Mams står utenfor.

Vaniljeyoghurt, müsli og litt pasjonsfrukt tok ikke to minutt å sette fram, det var tid til å finne fram et blad også. Det som sprengte tidsskjemaet var trangen til å fotografere frokosten fra alle vinkler. Den sjøgrønne skåla og fatet under frokostdebuterte, det samme gjorde den gule servietten. Skjeen kommer fra Mor og Fars kjøkkenskuff og er i størrelse hest. Helt greit for Dekoratøren som er kjent for være ganske stor i kjeften til tider.

Skål og fat i en deilig, litt ubestemmelig grønnfarge. I forrige avsnitt beskrevet som sjøgrønn, men den er egentlig ikke helt der heller. Prisen er ikke avskrekkende, 19,- pr. del gir jo følelsen av å ha gjort et varp rimelig sterk. Foreløpig har guttene, les: Dekoratøren, klart å begrense seg til to fat og to skåler. Det blir faktisk nok skåler en gang, ikke bli overrasket om du kjenner leiligheten i en norsk versjon av dette "sykelig samler"-programmet på TV3. Eventuelt Luksusfellen.

Etter bildeknipsing rakk faktisk Dekoratøren å spise også, uten å slå ut tenner med skjeen. Han stod ikke akkurat med jakke og skjerf ferdig speilet da Mams ringte på, men det er jo ikke noe nytt. Bare gater for kun tre dager siden var nå fylt opp med snø, dette må være en straff for noe. Kanskje for å ha tatt vårjakkene ned fra loftet eller for å ha erklært vårsesongen i gang på skotøyet. Heldigvis varmer sola og den får herved ansvar for å få bukt med faenskapen.

Løypa var lagt opp, tjuvparkering x 3 førte til at Mams og sønn rakk en kaffe med Malene på Dromedar. Perfekt pause, Dromedar på Bakke Bro er i ferd med å bli favoritten. (Selv om Bakklandet er den ultimate dromedaren, ingen tvivl i en stamkundes hjerte.) Puffen som skal trekkes om syntes Mams var et varp, og det samme med krydderoppsatsen i sølvplett som ble med ut i farten. Den var forøvrig full av salt og pepper. Hvem er det forresten som gir sånt til Fretex uten å tømme dem først? Man gir da ikke glass med vinskvetter i?

Til slutt var stasjonsvognen full. Paps hadde tømt den for verktøy, så den var i praksis full denne gangen. Det greie med å komme hjem med nye ting er at man må rydde og vaske litt for å sette det på plass. Flaks at man kommer hjem med en skittentøysdunk så man får vasket badet gitt...

Ha en fin søndag formiddag folkens!

Dekoratøren