NIB-utfordring og innlegg nr. 100!

NIB utfordrer denne måneden medlemmer og ikke-medlemmer til å vise kjøkken. Guttene i fjerde feirer utfordringen med innlegg nr. 100, passende nok siden innlegg nr. 1 var fra samme rom. Mye har skjedd siden den gang, men rammen er den samme og kjøkkenet er fortsatt et rom å trives i.

Kjøkkenet er ikke det lyseste rommet, men leiligheten har gjennomlys og hvite flater veier opp. Takhøyden er god og flis ble lagt helt opp til taket for å understreke nettopp dette. Benkeplaten tåler det aller, aller meste. Selv en KitchenAid som humper bortover når den får kinkige elteoppgaver.

 

Det skal sant sies at det ikke er like striglet på kjøkkenbenken til vanlig, men hva gjør man ikke for en enkel fotoshoot en søndag formiddag. Casagenttingene er så fine at de får stå framme hele tiden. Karaffelen skjuler tørkerullen og krukken har hjemmelaget müsli i seg. Den rakryggede damen er fra Filippinene og er kjøpt i riktig gamle dager. Hun har det med å miste hodet på hektiske bakedager, men det finnes da lim som kan bøte på skaden.

I dag er det dekket til søndagsfrokost til ære for NIB og utfordringen. Den egentlige frokosten ble inntatt mens bildene ble lastet opp og bestod av egg og bacon. Dekoratøren hadde en skikkelig søle-rote-miste-dag, og innledet denne med å miste et nystekt speilegg ned på den ene stolen. Eggeplomme + reinskinnsfell er ikke aiai. Det var bare å le av det mens man vasket og hørte Himmelgutten hikste fra brødfjøla.

Kopphånddukene er i bruk hele tiden og de henger på den gamle stigen, et riktig flerbruksmøbel. Her henger de sammen med de siste bladene, ekstra skinnfeller i tilfelle noen skulle bli kalde om stumpen og brødkurvene fra Bruka. Ovn i hoftehøyde var et stor ønske da nytt kjøkken ble planlagt, og jammen er det en velsignelse. I tillegg til å være en sjeldent pen ovn har den masse fancy innstillinger som guttene ikke har brydd seg om å lære seg. Displayet med grader og klokke synes Dekoratør-paps'n er så fascinerende at han kaller den tekst-tv'n. Han er nok litt sjalu. (Og avhengig av nettopp tekst-tv.)

Sittekroken er fyldig beskrevet tidligere, her sett i vårdrakten i hvit, lin og blått. Alma-sofaen gjør spisestuen til en plass man bruker til mer enn bare spising. Det er en koselig plass å sitte når man har gjester, og gjestene blir som regel plassert i sofaen. (For å være litt unna veien...)

Vertskapet tar da plass på stolene, også de i nytt kledebon i anledning våren. De blå/hvite putene fra har ligget med prislappen på siden i fjor sommer, men nå passet de plutselig til noe. Stolene er et Fretex-funn fra den gangen man fikk en fin, gammel stol til 65,- Nå er det ene lintrekket innsmurt med egg, som sagt. Det spørs om de ikke må trekkes om på ordentlig snart.

Mange bilder i dag, helt til slutt et av yndlingslampen og den nye tavledøra. Kjøkkeninnredningen er ikke mer fancy enn Mano fra Kvik, men guttene er så fornøyd med den at valget hadde vært det samme om de fikk velge en gang til. Den skjuler både kjøleskap og fryser og strykebrett og varmtvannstank. For ikke å snakke om en million kopper, fat og glass...

God søndag alle sammen!

Himmelgutten og Dekoratøren