Tavlekunst

Søndag hadde keiserne storfint besøk av Minibudeia og forledrene hennes. Det er ikke så ofte hun er på besøk hos byonklene, men det gjør ikke noe. Hun blir fort husvarm. Denne gangen var det stas å få utfolde seg fritt på tavledøra med kritt. Formspråket er fortsatt noe abstrakt, så byonkel D. måtte spørre seg forsiktig fram om hva som var tegnet på døra.

Litt huslig rettlære fikk byonkel D. lurt inn også. Med hjertelige smil hver gang kluten visket bort krittstrekene ble Mini overbevist om at det var GØY å vaske. Det endelige tegneprosjektet ble så stort til slutt at kunstneren måtte legge seg ned på golvet for å bli ferdig. Det tar tid å fargelegge den største bien i verden! (Evnt. bil, det kan hende Byonkel D. tolket svaret feil.) Like etter ferdigstilling stod hopping i senga på programmet, det er nemlig lov hos byonkler. Like greit å hoppe fra seg litt før man begynner på middagen, for når man er på by-besøk må man hjelpe til som best man kan...

Minibudeia ville ikke hjem denne gangen, vi håper det ikke blir lenge til neste besøk!

Mandagsklem fra byonkel D.