Narsissistisk liten frøken

Etter lengre tids snøvær, vind og blåst har våren sneket seg inn i Trøndelag. Den har neppe kommet for å bli, men har ført til at asfalten har kommet frem sammen med enorme mengder grus. Nokså sikre vårtegn i byen er det jo, selvom værgudene sikkert har flere snøfall på lur. Uansett har lysere tider en realitet i andre med løkblomster i hvert et rom.

Det er ikke bare guttene som gleder seg over isfri asfalt. Husets lille prinsesse gleder seg stort over de mange nye oppdagelsene hver dag. Isen som smelter fører til at både grus, isklumper og andre ting følger med de store mengdene vann som renner nedover gaten hver dag. Det synes Ella er storveis. Hun savner nok snøen, men med så mye nytt ofrer hun neppe det så altfor mange tanker.

Den nye favoritten er nemlig store vanndammer, noe Ella tidligere var ytterst skeptisk til. Skal si den lille frøkna har blitt varm i trøya der hun nærmest stuper uti dammer dersom det er noe spennende som flyter der ute. Er hun så heldig at guttene har litt ekstra tålmodighet kan hun holde på i lang tid. Hun kan nesten virke litt narcissistisk der hun sitter og speiler seg i vannet, og sannsynligvis undrer veldig over hvordan hun skal klare å fange det spennende som flyter i vannet uten å bli så altfor våt.

Ja, det er visst ikke bare Dekoratøren som skriver seg litt bort fra bildene. Men hva gjør vel det? Narsissene i kjøkkenvinduet bryr seg lite om vanndammer eller store grusmengder i gatene. De bryr seg derimot enormt mye om alt lyset som fyller dagene for tiden. Er man ekstra heldig nå rekker man noen solstreif inn kjøkkenvinduet når guttene kommer hjem fra jobb. Hurra for det!

Ha en finfin skuddårskveld!

Himmelgutten

Wow! -og litt spørsmål og svar.

Skal si man får lesere og kommentarer når man viser mer enn en kopp! Helgens innlegg slo virkelig an, det har rent inn med lesere og kommentarer. Så moro! 32 kommentarer på et innlegg er veldig mye for keiserne, nesten verdensrekord. Flere lurte på hvor kjøkkenet kom fra, det glemte Dekoratøren å skrive. Kjøkkeninnredningen kommer fra KVIK, det samme gjør benkeplaten som er i wenge-tre. Wenge tåler ALT. Det må tålmodigheten din gjøre også om du skal kjøpe kjøkken fra KVIK, i hvert fall i Trondhjem. Hadde ikke guttene vært så fornøyde med kjøkkenet de hadde i den forrige leiligheten hadde de laget en scene og snudd på hælen allerede ved første butikkbesøk.

De var nå en gang bestemt på at de ville ha dette kjøkkenet, og hadde tegnet det ferdig på forhånd, så de holdt ut og er like fornøyd med selve kjøkkenet nå som i den forrige leiligheten. Kombinasjonen av det stramme hvite mot mørkebrun benkeplate og restaurert perlestaffpanel. Enda finere blir det med hvitmalt golv, som nevnt sytten tusen ganger før. Det var veldig moro å lese NIB-Solveigs betraktninger rundt hvite metrofliser. Guttene leste seg også til at dette var veldig ut, men valgte å stole på egen smak og satte dem opp en gang til. Cecilie bak bloggen Shabby, slitt og bare mitt stusset på høyden til stekovnen. Om du ovnsdøra treffer deg i pannebrasken, Cecilie,  har du en god grunn til å gjøre husarbeid i pumps!

Bildene i dette innlegget er fra Dekoratørens søndagsfrokost. Serviset er ikke i bruk hver dag, bortsett fra smørkoppen, og fortjener å komme fram. Guttene fikk det av en kompis av Overingeniøren, og er så begeistret at de har kjøpt til en del til og med. Et lokkefat, som har gått rett fra posen til skapet uten å bli blogget om. Skamme seg og smekk på koppebloggelanken. Den store muggen debuterte faktisk med søndagens juiceservering. Den var veldig god å sjenke fra, så den burde brukes mer. Det samme gjelder sukkerkoppen på det øverste bildet. Ikke at å spise mer sukker er noe mål i seg selv, men den burde kunne brukes oftere så fin som den er.

Jordbærmarmeladen debuterte på frokostbordet den også, og Dekoratøren kan skrive under på at Meyers er god også på jorbær. Oioioi. Ellablomsten var dypt fornærmet over å ikke få spise av det hvite Hutschenreutherserviset, så hun hoppet opp på stolen da frokostserveringen var over, spretten som hun er. Et annet spørsmål keiserne har glemt å svare på er hvor den grå skjellampen som dukket opp igjen i NIB-innlegget er fra. Det er en gammel lampe, kjøpt for mange år siden.

Ha en flott kveld alle sammen!

Dekoratøren

PS Karlotte: Nei, det var ikke pårnå du så på frokostbordet. Det var bare covermannen på bladet som ble varm av blitzlampene og måtte ta av seg et lag.

Tavledør i andre

Da guttene slo til og kjøpte leiligheten i andre i sommer, var det ikke alt furupanelet som appellerte mest. Ei heller dørene i samme material. Heldigvis for guttene funker panelet utmerket som opptenningsved, og dørene ble solgt med karm til en ytterst trivelig kar fra Stjørdal. Ja, tenke seg til det. Piken Anne har fått slippe furuhelvete for lenge siden, men en ting har gjenstått for at rommet skulle fullføres. Sett bort i fra gulvet som skal males når det er varmere i været.

Døren ut til baktrappen var i sin tid Annes egen inngang til sitt lille krypinn. Der kunne hun snike seg inn og ut av rommet sitt når dagens plikter var unnagjort. Hvem som har fått snike seg inn døren vites ikke, men guttene har sine teorier. I dag er døren leilighetens eneste utgang til bakgård og kjeller. Det er lite med sniking inn og ut døren, men den fører til en fantastisk trapp som minner om mye historie og mange eventyr fra begynnelsen av 1900-tallet.

Døren er i dag av laminat og ikke spesielt flatterende. I hvert fall ikke når resten av kjøkkenet har fått flykte fra leirskolefølelsen. Guttene hadde derfor ikke annet valg enn å male døren. Tilsvarende dør i keisernes forrige leilighet ble før sommeren malt med tavlemaling. Det var med stor suksess og førte til mange kreative utfoldelser av ymse slag. Valget var dermed enkelt da guttene diskuterte mulige farger på døren i andre. Dekoratøren slo til i helgen og malte døren og karmen rundt døren med tavlemaling mens hans kjære var på reisefot. Og hurra for en overraskelse å komme hjem til!

Døren er finfin og har fått varm velkomst av både undertegnede og Anne. Sistnevnte forstår ikke at hun fikk samme idé i sin tid, for da hadde snikingen kanskje blitt enda mer diskret. Uansett har Ella mast om å ta frem krittet og knippet med dekorative taperuller igjen, så da blir det kanskje et lite kreativt verksted til helgen. Hun gleder seg allerede!

Ha en herlig start på uka!

Himmelgutten

Kjøkken før og etter

Søndag formiddags innlegg om lampen Syed førte til ønsker om å se mer av kjøkkenet. Det passer fint det, for nå er det som skal males malt, bortsett fra golvene. De siste irriterende umalte listene har fått tre strøk hver, og geiper ikke lenger mot kamera. Golvet gjør veldig mye ut av seg, men i forhold til før-bildene er det peanuts. Prospektbildene er tatt med vidvinkel and then some. Dekoratøren slet med å få med like mye i linsen, så det ble en del flere etter-bilder. De første bildene er av spisekroken som ble arbeidsbenk.

Guttene er ikke redde for taklamper.

Fin utsikt når man baker!

Rødt. Liggende panel. Til og med rød komfyr.

Førbilde nr. 1 er altså fra prospektet og fra denne vidvinkelen får man med den røde kjøkkeninnredningen, det liggende panelet som til og med er lagt inni den avblendete døren, og bak det hele skuer man et mørkerødt pikerom med heise-opp-og-ned-lampe. Megleren valgt å styre showet fra dette rommet, utrolig nok.

Ikke spis potetgull mens du lysner bilder. Fettete fingre har lett for å overdrive.

Den lange kjøkkenbenken fikk en litt annen løsning enn den hadde. Overskap ble droppet, stekovnen kom opp i hoftehøyde og et stort kjøleskap ble prioritert. Under koketoppen skjuler det seg et fryseskap, og dype gode skuffer tar unna store tunge ting. Etter to år med kullfiltervifte som så bedre ut enn den virket er det deilig å få sugd matosen ut av rommet. Røret får henge uten maling, det ble nesten litt industrielt. Nesten. Guttene er ikke så glade i den industrielle stilen, den er vanskelig å overføre til privathjem. Men en fin kontrast til restaurert panel og metrofliser er det i hvert fall!

Førbilde 2: Sukk. Her er det bare muren og golvet som står uforandret. Døren er solgt på finn.no, kjøkkeninnredningen ble gitt bort gjennom samme kanal. Komfyr og raft forheng tok selger med seg, det var jo løst innbo må vite. Flisene over vasken var limt godt nok til å overleve et jordskjelv, desto mer moro å dælje løs med brekkjern og spett. Panelet er snart brent opp, kjekt med opptenningsved.

Jada, avfallsskuffene til venstre har sunket litt etter montering. Tunge champagneflasker får skylden.

Ingen overskap på den ene veggen, mye overskap på denne.

De siste bildene er fra veggen hvor forhenget skjulte hullet etter oppvaskmaskinen. Nå er denne integrert, og har fått følge av en voldsomt praktisk søppelsorteringsskuff. På alvor altså, superduperpraktisk og alltid full.

Så, da er kjøkkenet presentert. Det blir nok en ny runde når golvene er malt, og det blir de så snart det er varmt nok i været for heftig lufting. Det er stas å se på førbildene, det motiverer til å sette i gang med neste rom.

Ha en fortreffelig fin søndagskveld, her kom Himmelgutten nettopp inn gjennom dørene. O lykke!

Dekoratøren

En-to-tre, på det fjerde skal det skje

Stopper med fjerde, for her skal vi ikke ha noe smell. I såfall hopper vi glatt over på det femte smeller det og går rett på på det sjette gjelder det. Forvirrende innleding, men her oppklares altså det meste etter hvert. Det er snakk om en lampe, en lampe som var med guttene fra den gamle leiligheten bort til den nye. Den indiske. Snart kalt refrenget, men egentlig heter den Syed.

EN: Stuen ble en frisone da guttene tok over leiligheten, en sone der man ikke hadde maling eller verktøy. Gjestesengen ble satt opp som sofa-seng-hvilemøbel og vips hadde man en plass å drikke kaffe. I taket hang en helt vanlig rislampe, ikke sjarmerende stor og ikke spesielt pen. Den måtte vike for Syed, som hadde ligget i leiligheten fra første lass ble flyttet. (Den ble holdt unna fotoshoot for prospekt, nemlig.) Opp under rosetten på stuen kom den i alle fall, og skapte magi med lys/skyggespillet sitt for en stakket stund.

TO: Den fikk nemlig ikke henge lenge. Så snart malingslukten var akseptabelt utdunstet flyttet keisene inn på et nymalt gjesterom. Opp i taket kom den, lyste like fint der også. Det var jo klart at et nymalt tak som hadde gått fra lys fersken til rent hvitt måtte ha en fin lampe! Det har den nå også, nå henger Almas lysekrone der.

TRE: Almas lysekrone måtte nemlig gå i eksil fra pikerommet. Man tar nemlig ned lamper med knusbare skåler når det skal listes rundt dører og langs golv i et sjarmerende lite og trangt rom. Løsningen ble å henge nevnte knusbare lampe på gjestrommet, og med det havnet Syed på golvet en stund fram til pikerommet var ferdig listet. Da trivdes Almalampen så godt på gjesterommet at Syed fikk prøve seg på pikerommet. (Den setningen kan tolkes på mange vis, men her holder vi de skitne tankene ute og husker på at det er snakk om belysning.)

FIRE: Syed gir mer sjarm enn lys, og som eneste lyskilde på pikerommet ble det i knappeste laget. Syed ble byttet ut med Taran, og lå en uke på golvet igjen. Det var Syed lite fornøyd med, så da byttet Dekoratøren like greit ut nødløsningslampen i kjøkkentaket med nevnte mann. Der hang det en enkel hvit kulelampe fra Living, en som ble kjøpt for å henge i gangen sammen med en tvilling. Tvillingen ligger i esken på tredje måneden, og gangen blir fortsatt opplyst av en plastlampe fra IKEA og en grusom spot-sak med furudetaljer. Den er virkelig grusom, det skulle vært straffbart å lage noe slikt, og enda strengere straff for den som henger den opp på furupanel.

Som sagt hopper vi elegant over FEM, for Syed har fått nok smeller siden han ble med keiserne hjem. Lampen hang så lavt på soverommet i den forrige leiligheten at både kortvokste dekoratører og langbente himmlgutter slo seg selv i svime ukentlig. Nei, da er bedre å gå rett til SEKS, for guttene har selvsagt en plan om hva som skal henge i kjøkkentaket i framtiden. Planen er at det skal komme en lysekrone her også, og kanskje dukker den opp til sommeren.

Inntil da henger Syed trygt, og ennå er det flere rom han kan få prøve seg i. Spiskammers-nå-garderobe kanskje? Toalettet om man fjerner det senkede taket?

Ha en fin-fin søndag!

Dekoratøren

Når katten er borte sover musene lenge

Himmelgutten er på turné i Oslobyen denne helgen, og dermed er Dekoratøren og Ellablomsten hjemme alene. Med alt det fører med seg av fordeler og utfordringer. Utfordringer som at Dekoratøren faktisk må våkne først så Ella kommer seg ut i tide, fordeler som at samme mann kan drømme rundt på lauritz.com uten at hans bedre halvdel gjemmer kredittkort og danmarkskart i angst for hvilke varp som skulle dukke opp.

Det blir nok en lang og god frokost i morgen også, selv om det blir dekket på til bare en person. Ella får maten sin på golvet fortsatt, trøbler for mye med gaffelen. Bildene er fra forrige helg, da stod det amerikanske pannekaker på menyen, med blåbær fra fryseren og sirup fra Canada. Ferskpresset juice og kaffe i ny-gamle kopper, str. mokka. Det ble mye sjenking den dagen, koppene tar bare to munnfuller i slengen.

En av tankene Dekoratøren har for helgen er å ta en serie bilder av kopper og krus. Kanskje det blir en fast spalte på bloggen. "My cup of tea", eller noe sånt. En annen er å male ferdig døren til baktrappen, den fikk første strøk drastisk endring torsdag kveld. Ikke noe superkreativt, men en god løsning når man er lei av fake eik, eik, furu, gran og kittfarget hobbyplank.

God helg!

Dekoratøren

Gi bort dagen!

Det er ikke ofte guttene skriver om ting som er utenom temaene som preger bloggen til vanlig, men i dag ønsker de å gjøre et unntak. Grunnen er at en gjeng engasjerte trøndere har satt i gang et prosjekt, ja nærmest en bevegelse å regne, som er for godt til å la passere. Historien startet da sjefen for Engasjert Byrå til sin store overraskelse oppdaget at februar byr på en ekstra dag i år. En dag hun ikke hadde budsjettert med rett og slett. Etter en runde "på huset" ble løsningen å gi denne dagen (29. februar) til noen som trenger den mer. Gjengen tok kontakt med Barnas Stasjon i Trondheim og avtalte at de alle skulle stille seg til disposisjon der denne dagen. Det var da idéen kom om at de måtte da klare å få engasjert flere rundt om i Norge til å gi bort skuddårsdagen.

Keiserne har latt seg engasjere og vil by av seg selv denne dagen. Det er noe de oppfordrer andre bloggere og lesere til også å gjøre. Det behøver ikke være at man gir bort hele dagen, for det kan være de små tingene som gjør hverdagen langt bedre for de som kanskje ikke har det så bra. Klikk deg inn på prosjektets Facebookside for å se hvem som gir bort hva denne dagen, og hvem som har meldt seg som mottakere. Noen skal rydde på loftet og gi bort klær og andre ting til fattighuset. Andre vil hjelpe til i Bymisjonen denne ettermiddagen. Det er i grunn bare fantasien og kreativiteten som setter en begrensning for hva man kan gi. Hva ønsker du å gjøre denne dagen?

Gi bort en dag du også!

Himmelgutten

Mette-Marit gjør seg gjeldende

I mai i fjor skrev Dekoratøren om et nyttårsforsett i fritt fall, regelen om å ikke stikke innom Fretex hver gang man gikk forbi. Samme nyttårsforsett ble forsøkt gjeninnført i år til ingen nytte. Dekoratøren synes han er ganske flink til å ikke stikke innom Fretex, men hva hjelper det når det har åpnet en gjenbruksbutikk som ligger mer lagelig til? Fint lite. Ikke går han av veien for å gå omveien om Fretex heller, så ærlig oppsummert har ting blitt verre siden mai i fjor. Guttene har jo mer plass nå, så nye regler må gjøre seg gjeldende skal det bli bedring...

Bjørg Gaselles beretninger om en pur ung Mette-Marit er en av tingene Dekoratøren ikke klarer å stå for når han streifer rundt i hyllene. Dagens aktuelle er kanskje enda mer aktuell nå enn da den ble skrevet, for her er det en ny og mer vovet versjon av Mette-Marit vi ser. Skjørtet er cabaret-kort, hun har slått seg løs med tilbehøret og hun avslutter antrekket med et Laboutin-aktig par rødt fottøy som Verdens Gang garantert hadde kunne fortalt oss hva kostet om de fikk nyss i bildet.

Nå får nok denne Mette-Marit'en være i fred, i motsetning til bruktbutikkene i Trondhjem. Dekoratøren og Ellablomsten er alene hjemme denne helgen, det ligger an til en lørdagsjakt etter ting man ikke visste man trengte og masse kos.

Ha en fin-fin kveld, snaaart er det helgen...

Dekoratøren

Spare seg til fant

Guttene i andre er ikke verdensmestere på sparing. Det er vel flere lesere som har fått med seg at kjøpelysten til tider er stor, og at det (nesten) alltid finnes unntak som trumfer gjennom anskaffelse av nye fine ting. Ja, nå med større leilighet enn tidligere (og større lagringsplass) er det langt mellom trumfkortene til Herr Samvittighet. Men når det er sagt, begynner guttene å bli voksne. De har til og med begynt å tenke mer langsiktig enn tidligere. Som pensjonssparing blant annet.

Nå håper vi du ikke satte kaffen i halsen midt i 21-nyhetene, eller ramlet ut av sofaen. For du leste riktig. Guttene har nå et halvår hatt individuell pensjonssparing. Dæsjåmit! Det er jo en realitet at forbruket ikke kan være på topp til en hver tid. Slik er det vel for de fleste. Både Dekoratøren og Himmelgutten ble derfor skjønt enig om at de måtte begynne å spare til tider da himmelen kanskje ikke ville kom til å være like blå. Bedre føre var, enn etter snar. (Beklager gammelmanns-ordtaket, men voksenpoeng smitter visst over i tastaturet også.)

Også i hverdagen sparer guttene. I hvert fall litt. Dekoratøren hadde med seg hjem en finfin sparefant her forleden, som nå får gleden av å fylles med mynter hver eneste ettermiddag. En ganske koselig måte å spare opp litt penger til sommerferien. Nå sparer nok ikke guttene så mye at de sparer seg til fant, men med en sparefant i hus blir man hvert fall påminnet om at det er de små tingene som kan utgjøre forskjellen.

Håper alle har en finfin onsdagskveld!

Himmelgutten

Berserkgang i interiøret

Guttene i andre har hatt en festlig helg bloggemessig, såpass festlig at de likegodt tok bloggefri mandag. Nå holdt det på å bli bloggefri tirsdag også, for Dekoratøren sovnet likegodt etter middag. Han hadde glemt regelen om å ikke legge seg ned når middagen er inntatt, og det straffet seg. Dermed ble timeplanen for kvelden litt avspsist. Himmelgutten maler lister mens dette innlegget skrives, så det forventes vel at tavlemalingen kommer fram når dette innlegget er lagt ut...

Festlig helg ja, det var innledningen. NIB laget jo et innlegg om keiserne og bloggen, og for en respons! Ikke bare er keiserne ydmyke for all skryt og gode ord, de er også superglade for alle nye følgere. Hurra altså! Nå var det ikke bare bloggen som fikk skryt denne helgen, det gule innslaget på pikerommet ble også godt mottatt. Sågar endte det med å inspirere Kate bak bloggen Davids Engle til å skrive et innlegg om fargen gul. Guttene lo godt og lenge over Kates betraktninger om det vovede fargevalg, Kate er ei kul dame. (Tittelen på innlegget er hentet fra Kate!)

Det ble tatt flere bilder med gult i helgen, men i dag er det pause. Man vil da ikke bli tatt for å være glad i farger heller her på tirsdagskvelden. Nei, i dag er det dempede utsnitt fra bokhyllen på stuen. Dekoratøren var på oppdagelsesferd i kjelleren i forrige uke, og fram kom små og store vaser av ymse opphav. Flodhesten er ny i huset, og Dekoratøren trodde Ella var veldig nysgjerrig på den nyankomne siden hun snuste og snuste i hyllen den står. Det viste seg å være konglegrenene gitt, som ble for fristende og derfor har vært ute på golvet en tur siden bildet ble tatt...

Nyt siste rest av tirsdag, eventuelt god morgen for deg som er morgenbloggleser!

Dekoratøren

Fastelavnssøndag

Nok en søndag er her, favoritten til alle tre i andre. Mens snøværet raser utenfor ligger de i sengen med hver sin store kopp med te og gårsdagens magasinfangst fra Narvesen. Radioen fyller soverommet med god stemning og Ellablomsten snorker i fotenden av sengen. Livet er slett ikke så verst hos keiserne.

Det er fastelavn i dag, en dag som ikke kan forbigå i stillhet. Tvert i mot. Himmelguttens pollenallergi setter en stopper for bjørkekvister i leiligheten, men det veies opp med deilige fastelavensboller isteden. Det skal mye til å ikke ha fått med seg husets sesongboller her på bloggen nå. Bollene ble nemlig skrevet om både forrige søndag og for et år siden. Deigen er satt og står allerede til heving ved siden av ildstedet på pikerommet. Guttene har allerede spist frokost - og det må være ny rekord for søndag å være.

Som Dekoratøren skrev i går er fargen gult i ferd med å snike seg inn i andre nå. Undertegnede må innrømme at han var noe skeptisk da hans kjære lanserte idéen om gule puter og skåler i leiligheten. Av erfaring lønner det seg ikke å motstå eller forsøke å nedlegge veto når Dekoratøren kommer med slike forslag (les: bestemmelser). Det er fordi det (nesten) uten unntak blir langt finere enn Himmelgutten har klart å se det for seg. Ja, det hender også at han raskt blir begeistret for det nye, på tross av stor skepsis.

Gulfargene passer så fint inn på pikerommet sammen med alt det andre som er der. Det turkise spisebordet gir også en fin kontrast til de nye fargene. Kombinasjonen var for guttene helt utenkelig for et år siden. Ja, tenk det. Mye kan visst skje med tiden. Serviset på frokostbordet er fra Loveramics og kommer helt fra Hong Kong. Er det ikke fint?

Løkblomster kan man aldri få nok av. En stor bolle med avskårne perleblomster gjør seg på spisebordet sammen med alt det andre. Ella har gitt opp å finne ut av hva som befinner seg oppå bordet, så hun har satt seg på krakken i verandadøråpningen. Der skuer hun utover bakgården og lar seg fascinere av snøvær og kvister som blåser i vinden. Hun kan sitte der i timesvis faktisk, så stas er det å sitte der.

Det kan se ut til at keiserne får en lang og fin søndag, siden de har kommet i gang med dagen langt før kl 12. Guttene er jo ikke kjent for å sprette opp av sengen tidlig i helgene. Bolledeigen er i hvert fall straks ferdig hevet og skal snart få selskap av den farlig gode marsipankremen. Det er vel liten fare for at dagens bakst ikke finner veien til fryseren. Det er jo tross alt fastelavn!

Ha en herlig fastelavnssøndag!

Himmelgutten

Dekoratøren sjokkerer omgivelsene

Hjemme hos guttene har det vært få fargesprell i interiøret. De er ikke så glade i farger, og Dekoratøren er åpen om at han rett og slett hater en del farger. Som grønt. Grønt er ikke skjønt. At gult er kult er det derimot Himmelgutten som har strevd litt med. Dekoratøren har selv hatt et trøblete forhold til fargen lenge, kanskje er det fem år med gutterom malt i Gul Nøkleblom som ligger til grunn, hvem vet...

Himmelgutten var altså litt skeptisk da hans kompaktbygde halvdel begynte å fable om gule puter. Dekoratøren er ikke en som gir seg lett når han har bestemt seg for at noe kommer til å bli fint. Derfor har det nå kommet gule puter i hus, og de er hjertelig velkommen. Av Himmelgutten også.

Like velkommen er den nye lampa på pikerommet, Piken Anne var nemlig i ferd med å bli svaksynt. Den indiske lampen er nydelig å se på, men det ble slitsomt å la seg begrense av nydelig hele tiden. Når man må tenne telys for å se hva man spiser og vippe opp macen for å lese et blad er konklusjonen enkel. Mer lys. Vegglamper ble googlet og sjekket og sett, men guttene lekte Åndenes Makt og forutså kuler i hodet og blå øyne. Pikerommet er så lite at vegglamper hadde slått ut alle som hadde forsøkt å stryke seg langs veggene.

Derfor ble det en grå taklampe type industriell light med hjem. Dekoratøren tok affære og byttet lampe før Himmelgutten kom hjem fra jobb. Resultatet ble applaus og stormende jubel. Det er mulig den må flyttes litt, det er jo smartere å flytte en krok i taket enn å flytte spisebordet klin oppi vedovnen.

De gule putene var tiltenkt en annen plass enn Pikerommet, de var planlagt plassert i sofaen. Nå kan det hende de blir værende på pikerommet. Piken Anne ser jo ut til å like gult, for putene ble kule sammen med det blåturkispetrolfargede bordet. Litt gult har sneket seg inn i hyllen på veggen også, skulle det dukke opp mer i skapene kommer nok dette til å havne på samme rom. Påskekoppene skal i hvert fall fram i år.

Espressokoppene på bordet tok utfordringen og ble telysholdere. Lyset skinner ikke gjennom, men det har ikke noe å si. De er kjempefine med lys i uansett. Varmen fra vedovenen har delt bordplaten i to, de vil rett og slett ikke skli sammen lenger. Litt sandpapir vil nok hjelpe, men det er fortsatt sandpapirblokkade hjemme hos keiserne. Så det får bli en annen gang...

Konklusjonen man kan ta en fredags eftermiddag er altså følgende: Gult er kult, i små doser. Av og til holder det med en retro-Solo. God helg!

Dekoratøren